Aisha Bowe om å støtte kvinnelige ledere i STEM

Logitechs Women Who Master-serie hedrer prestasjonene til kvinnelige ledere innen STEM. Denne delen forteller historien om Aisha Bowe, tidligere romfartsingeniør og nåværende administrerende direktør i to teknologiselskaper, som har unik innsikt i å veilede neste generasjon STEM-kvinner.

Hvis du kunne gå tilbake i tid og fortelle unge Aisha Bowe at hun ikke bare ville drive ett, men to teknologiselskaper i fremtiden, ville hun sannsynligvis ikke trodd deg. Til tross for at hun ikke viste noen interesse for teknologi i oppveksten, er Aisha grunnlegger og administrerende direktør for STEMBoard, et ingeniørkonsulentfirma, og skaperen avLINGO, et prosjektbasert STEM-kodesett som brukes av tusenvis av studenter og nå er tilgjengelig hos store forhandlere. Nylig fikk vi mulighet til å spørre Aisha om hennes liv, karriere, tanker om mentorskap og hennes visjoner om fremtiden for sitt felt.

Spørsmål: Hvordan var barndommen din? Hva likte du å gjøre, og hvordan endte du opp i ingeniørfaget?

Jeg kom sent inn i ingeniørfaget. Faktisk skjønte jeg ikke at jeg engang hadde interesse for ingeniørfag før jeg begynte på høyskolen. Jeg var en konkurranseturner i oppveksten. Så jeg tilbrakte mesteparten av tiden fra jeg var fem til 15 år i en eller annen gymsal fordi jeg var på et klubblag. Så videregående... la oss bare si at jeg ikke var en veldig fokusert eller bevisst elev. Etter det begynte meg på en toårig høyskole i Michigan kalt Washtenaw Community College. Jeg så for meg at jeg skulle ta hovedfag i internasjonal business og reise til eksotiske steder for å jobbe – det var det livet jeg trodde jeg ønsket meg da.

Etter min fars forslag tok jeg et forkurs i algebra på Washtenaw. Læreren vår var en kvinne som jobbet som elektroingeniør ved Ford på den tiden. Det var gnisten. Det valgfaget førte til kalculus 1, 2 og 3, og så fortsatte jeg til University of Michigan, hvor jeg etter hvert tok to grader i ingeniørfag.

Min første grad er i romfartsteknikk. Min andre grad er en mastergrad i romsystemteknikk med fokus på nanosatellitteknologiutvikling. Etter endt utdanning jobbet jeg ved NASA Ames Research Center i seks år som romfartsingeniør i Silicon Valley, hvor jeg fokuserte på satellitter på størrelse med en skoeske og optimalisering av det nasjonale luftromsystemet.

Spørsmål: Utrolig. Og hva fikk deg til å forlate NASA for å starte ditt eget selskap, STEMBoard?

Jeg holdt et foredrag på Hiller Aviation Museum som en del av NASAs samfunnskontakt, og jeg husker tydelig at jeg så denne unge jenta i mengden. Hun het Claire, og hun var 13 år. Claire kom bort til meg etter presentasjonen min og sa: «Jeg vil bli romfartsingeniør». Og jeg sa: «OK, værsågod. Her er kortet mitt. Dra hjem og snakk med foreldrene dine. Hvis de går med på det, kan du ta kontakt meg for en samtale». 

En uke senere fikk jeg en e-post fra det yndige brukernavnet «Puggydog7». Det var Claire!

Det endte med at hun kom til NASA for å tilbringe en dag sammen med meg, på turné i lysbuestrålen og vindtunnelen – og alt sammen. 

På slutten av dagen var jeg overbevist om at jeg ikke ønsket å leve et liv uten det jeg gjorde den dagen. Jeg innså at du er et forbilde og du er en mentor i det øyeblikket du tror du er det. Og STEMBoard vokste ut av det. Jeg ønsket å skape et selskap som gjorde to ting: tilby tekniske løsninger og jobbe med spennende og utfordrende problemer OG, min hovedprioritet, inspirere den nye arbeidsstyrken.

I dag er Claire utdannet luftfartsingeniør fra California Polytechnic State University, San Luis Obispo, og hun jobber ved Blue Origin.

Spørsmål: I praksis, hvordan inspirerer du andre unge mennesker der ute, som Claire og deg selv, i stor skala?

Da jeg startet STEMBoard, var vi virkelig fokusert på å være et ingeniørselskap. Og ved å lage LINGO, vårt prosjektbaserte STEM-kodingssett, føler jeg at vi virkelig har klart å demonstrere at profitt og samfunnsøkonomisk nytte ikke utelukker hverandre. Du kan gjøre begge deler. Og du kan gjøre begge deler utrolig bra.

Med LINGO gir vi barna en serie STEM-timer i den virkelige verden, der vi lærer barna hvordan maskinvare og programvare snakker med hverandre. Med ett av settene kan elevene lære å bygge og kode en reservesensor for en førerløs bil. Samme type sensor finnes i en Tesla. Den selges nå gjennom store forhandlere og brukes av skoler, universiteter og Fortune 500-utdanningsprogrammer i USA og rundt om i verden. Det er utrolig å være en del av en bevegelse som har denne typen rekkevidde og momentum.

Jeg elsker at vi kan bringe et bransjeperspektiv til STEM-utdanningen, men dette arbeidet gjør også organisasjonen min til et bedre sted. Og jeg håper det er noe jeg kan formidle til andre bedrifter og folk som kanskje ikke ser på seg selv som mentorer. Vi har alle en rolle å spille, og det kalles mentorskap.

Spørsmål: Det bringer opp et interessant spørsmål om veiledning. STEM sprer seg nå til andre felt gjennom teknologien som er overalt i våre moderne liv – hvilke ferdigheter tror du det er viktigst å lære neste generasjon?

*Ler* Jeg håper jeg ikke får for mange sinte e-poster fra folk som er uenige, men etter min mening er data konge. Så alt rundt muligheten til å samle inn, forstå og visualisere data er viktig.  Jeg opplever at flere og flere organisasjoner ønsker å ta databaserte beslutninger, uavhengig av hvilke beregninger de faktisk utfører. Så det er et grunnleggende element. Bare det å være dyktig i hyppig brukte verktøy – Zoom^®, Google Docs^™, Outlook^®, hva som helst – ville være en måte for oss å hjelpe folk i gang.

Og lære hvordan man lærer. Hvis du kan hjelpe folk å lære mer effektivt, vil det være gunstig for alle andre deler av deres akademiske og yrkesmessige erfaring.

Spørsmål: Du er åpenbart ikke redd for å gå nye veier eller bruke dine eller teamets mangfoldige interesser og ferdigheter som lanseringsramper for forretningsideer. Hvordan får du brukt hele deg gjennom jobben?

Det er slik jeg alltid har drevet organisasjonene mine. Jeg liker at folk gjør det de ble ansatt for, absolutt, men jeg vil at de skal føle at hvis det er noe annet de kan bidra med som ikke inngår i jobben deres, så har de friheten til å uttrykke det. Og selv om de ikke har den ekstra biten, vil jeg bare at de skal forstå at vi som selskap gjør noe som ikke bare gagner oss selv og våre familier, men som gagner lokalsamfunnene og forhåpentligvis gjør verden til et bedre sted.

Spørsmål: Kvinner har gjort utrolige fremskritt gjennom historien. Hvordan tenker du at du vil videreføre dette arbeidet og forme narrativet for fremtidige kvinner i STEM?

Jeg tror et livsmotto for meg er å utfordre normene. Jeg vil utfordre hvordan folk betrakter kvinner. Jeg vil utfordre hvordan folk betrakter kvinner innen teknologi. Jeg vil utfordre hvordan folk betrakter svarte kvinner i STEM eller hvordan administrerende direktører driver selskaper. Det er så mange begrensninger for mennesker som ikke er basert på annet enn konvensjon. Da jeg gikk på universitet og sa at jeg ønsket å jobbe for NASA, sa alle: «Ja, særlig». Og da jeg bestemte meg for å opprette en utdanningsvirksomhet i et serviceselskap, trodde alle at jeg var gal igjen. 

Men bare fordi noe er litt uvanlig, eller du ikke har sett det gjort, betyr det ikke at det ikke kan være et levedyktig alternativ for noen i fremtiden.