Jerelyn Rodriguez redefinerer teknologarketypen

Jerelyn Rodriguez ser ikke på seg selv som en teknisk person. Men det er hun. Etter en atypisk inntreden i bransjen redefinerer Jerelyn teknologarketypen. Som medstifter av den ideelle organisasjonen The Knowledge House underviser Jerelyn underpriviligerte ungdommer i datakunnskap og tetter kunnskapshullene på veien fra skole til arbeid i teknologibransjen. Jerelyn møtte oss i #WomenWhoMaster for å snakke om å skape alternative karriereveier innen teknologi og hvorfor hun anbefaler alle kvinner å ha et personlig styre.

Spørsmål: Du har bakgrunn fra film, hvordan gikk du fra filmskaping til en karriere innen teknologi og utdanning?

Jeg var opptatt av film i oppveksten. Den gang trengte du det riktige utstyret for å lage filmer – spesielle kassetter og teknologi for å digitalisere opptak før redigering. Så kom YouTube. Med det skiftet kunne hvem som helst lage kortfilmer. Det var egentlig da jeg ble forelsket i teknologi fordi jeg så hvordan teknologien forvandlet filmen og gjorde historiefortelling tilgjengelig for alle.

På universitetet tok jeg hovedfag i filmvitenskap. Etter studiene sto jeg fast. Jeg hadde ikke nettverkene. Jeg hadde ikke mentorer. Jeg hadde ikke praksisplasser til å få min første jobb innen film. Mange filmskapere blir oppdaget etter at de tar ubetalte praksisplasser i studioer og produksjonsselskaper. Jeg hadde ikke den muligheten. Jeg måtte jobbe for penger. Så jeg begynte å jobbe med utdanning.

Spørsmål: Når fant du ut at du ville bidra til å utvide realfagkunnskapene i Bronx?

Det begynte da jeg skulle velge universitet. Jeg var på Yale for et opptaksintervju, og på campus var det en konferanse med fokus på prestasjonsgapet. Det var første gang jeg kunne sette ord på problemet som jeg vokste opp med i mitt lokalsamfunn. Da jeg så hvite eliter studerte hva som skjedde i mitt lokalsamfunn, gikk det et lys opp for meg. Der og da innså jeg at jeg hadde et kall om å gi tilbake og løfte lokalsamfunnet mitt.

Spørsmål: Når det gjelder bedragersyndromer, hvilke kamper er det sannsynlig at kvinner vil stå overfor?

Jeg oppfordrer stipendiatene som er påmeldt programmer ved The Knowledge House til alltid å være aktivabaserte. Å være aktivabasert fokuserer på hva elevene kan gjøre i stedet for hva de ikke kan. Svarte, fargede og lavinntektspersoner – vi er unike fordi vi har taklet så mange livsutfordringer. Bedragersyndromet får oss til å tenke negativt på forskjellene våre. Så vi må snu det og betrakte forskjellene på en positiv måte. For eksempel kan man under et intervju ta opp de tingene de har overvunnet og deretter knytte det til hvordan det gjør personen godt egnet for jobben.

Særlig kvinner trenger å innse at de hører hjemme i teknologien uansett ferdighetsnivå. Perspektivet deres mangler i status quo. For å vise kvinner at de tilhører, henter vi inn kvinnelige nyutdannede for å snakke med stipendiater, får kvinnelige teknologer til å lede informasjonsmøter og organisere lokale arrangementer som fokuserer på svarte kvinnelige teknologer.

Spørsmål: Har du en mentor eller mentorer?

Ja! Jeg tror det er viktig å ha mangfold blant mentorene. Jeg lærer bort og praktiserer ideen om å opprette et personlig styre. 

I styret mitt er det en rollemodell, en jeg identifiserer meg med og som har møtt lignende hindringer. For meg er det en kvinne som er svart. Men jeg får også andre perspektiver. Mange av mine mentorer har vært hvite menn. Jeg har lært mye om status quo, hvorfor ting fungerer som de gjør og hvordan man kan snakke med hvite menn med makt. Som en ideell organisasjon er vi nemlig nødt til å samle inn penger.  Styret mitt roterer, noe som særlig er viktig for gründere.

Spørsmål: Er det noe du ønsker å se endret i bransjen?

Jeg vil at flere arbeidsgivere skal bruke utradisjonelle verktøy for å vurdere kompetanse. Mange bedrifter sier at de har fjernet kravet om å ha en bachelorgrad. Men når vi presenterer CV-er for våre arbeidsgiverpartnere og stryker over navnet på universitetet, prøver arbeidsgiveren alltid å finne denne informasjonen. Jeg vil at arbeidsgivere skal se etter noe annet. Se på porteføljen deres. Se på deres GitHub.

I den forbindelse vil jeg at teknologibransjen skal normalisere utradisjonelle vurderingsverktøy. Typen attester – emblemer, vitnemål og annet – er i stadig endring. Mer koordinering mellom bedrifter om hva arbeidsgivere vil akseptere som bransjestandard for utradisjonelle ansatte, ville åpnet så mange flere dører.