Kavya Krishna – grunnlegger av Society of Women Coders

Da Kavya Krishna vokste opp var det få kvinner på den indiske landsbygda som hadde økonomisk selvstendighet. De manglet tilgang til den typen informasjon og muligheter som kunne understøtte selvstendighet. Kavya overvant disse utfordringene for å satse på en karriere innen teknologi. Nå som en vellykket koder og datatekniker bruker hun kunnskapen sin til å lære bort digitale ferdigheter til andre jenter fra underprivilegerte og utsatte miljøer over hele verden. Kavya er den siste funksjonen i Logitech MX #WomenWhoMaster-serien. Hun forteller om hvordan teknologi kan skape økonomisk frihet for kvinner, hva som inspirerer henne til å gi noe tilbake, og forhåpningene hun har for fremtiden for jenter innen teknologi.

Når begynte du å interessere deg for STEM?

Jeg vokste opp i Rajasthan i en by på landet i det nordvestlige India. Byen min er konservativ og det er ikke så mange muligheter, spesielt for kvinner. Men foreldrene mine prioriterte alltid utdanning. På videregående tok jeg timer i datateknologi, og jeg var veldig god til det. Vi lærte ikke å kode, men i stedet lærte vi teoriene om informatikk. Jeg likte å lære om kodingslogikk, men det tok meg lang tid å forstå hensikten med koding. Det var ikke før jeg begynte på universitetet at jeg forsto mulighetene og potensialet.

Spørsmål: Hvilke muligheter trodde du en STEM-karriere kunne gi?

Mesteparten av livet var jeg fokusert på ideen om at kvinner må være økonomisk selvstendige. Der jeg vokste opp ble ikke kvinner vist respekten de fortjener fordi de ikke var økonomisk selvstendige. Jeg visste at det ikke var fordi de manglet potensial. De var avhengige fordi de ikke hadde tilgang til informasjon eller muligheter.

Det samme gjelder for å starte innen et teknisk felt. Uansett hva slags koding du driver med, hjelper du markedsføring, økonomi eller en prosess i en annen bransje.

Spørsmål: Etter endt utdanning jobbet du ved SiriusXM som dataingeniør. Hva slags prosjekter jobbet du med?

Jeg hadde et internship hos SiriusXM som ble til en heltidsjobb. Jeg takket ja til tilbudet fordi jeg ville få muligheten til å jobbe med fantastiske mennesker i en fantastisk bransje og i tillegg flytte til New York på heltid. Jeg deltok i teamet for dataarkitektur og business intelligence. Vi var involvert i mange arbeidsflyter og ETL-arbeid (extraction transfer load). Jeg responderte på mange saker og dataforespørsler og drev mye med modellering. På den tiden jobbet jeg for det meste med kodespråkene R, Java og SQL (structured query language).

Spørsmål: Hva er Society of Women Coders?

SOWCoders er en ideell organisasjon som lærer opp unge jenter fra utviklingsland og utsatte samfunn i digital kompetanse og koding. Vi har allerede lært opp over 4000 jenter i 57 land, lansert vår egen ed-tech-plattform og tilbudt flere vellykkede programmer for bedrifts- og medarbeiderengasjement i forskjellige markeder i Nord-Amerika, LATAM, Afrika og Asia. Vi har inngått samarbeid med prestisjetunge organisasjoner som Malala Fund, American Embassy, Govt. of Belize, Liberty Latin America, Liberty Foundation Puerto Rico, Google, Deloitte, Wework, WITNY og MOGUL. for å tilby opplæringen vår. Vi jobber for øyeblikket med å styrke påvirkningen vår til 100 000 studenter innen 2025!

Spørsmål: Hva skiller Society of Women Coders fra andre kodeprogrammer?

Løsningen vår er unik fordi opplæringen varer i over 5 måneder med LIVE undervisning og lokaliserte læreplaner strømlinjeformet for unge jenter. Vi leier inn lokal støtte og tilbyr obligatoriske veiledningstimer for å sikre et godt læringsmiljø. Vi utdanner våre egne lærere og tilbyr uformell lederopplæring til alumner for å gjennomføre modulene i lokalsamfunnet sitt. Vi åpner en verden av ubegrensede muligheter for disse jentene. De blir inspirert til å satse på STEM-karrierer og er trygge på å bruke datamaskin: vi ønsker å utstyre dem med relevante ferdigheter slik at de føler seg trygge og komfortable med å ta del i den globale økonomien hjemmefra.

Spørsmål: Hvordan startet Society of Women Coders?

Da jeg var på SiriusXM, møtte jeg Fara, som var fra Haiti. Hun og jeg var de to eneste kvinnene på teamet vårt den gangen. Vi begynte å holde lunsjmøter med «kvinner i teknologi» for å møte andre kvinner i selskapet. Det som startet som lunsjmøter, ble sakte men sikkert til lidenskapelige diskusjoner om reisene våre til bedrifts-Amerika og den opprørende mangelen på støtte til jenter der hjemme for å oppnå økonomisk selvstendighet. Vårt gjensidige sinne og ønsket om å få til endring førte til etableringen av SOWCoders. SOWCoders ble et uttrykk for det vi skulle ønske vi hadde i oppveksten i Port-au-Prince og Bharatpur.  Vi ønsket å gi noe tilbake. Det eneste vi visste var hvordan vi skulle kode.

Med inspirasjon fra suksessrike organisasjoner som Girls Who Code, som gjorde så mye i Nord-Amerika, ønsket vi å starte noe lignende med spesielt fokus på underprivilegerte og utsatte miljøer i fremvoksende økonomier. Så Fara og jeg laget et pensum og begynte å reise. Jeg brukte alle feriedagene og sparepengene på å reise til disse landene og holde kodeleirer.

Så fikk vi plutselig denne muligheten til å samarbeide med regjeringen i Belize. De ønsket at vi skulle arrangere en leir for rundt 200 jenter i Belize City og Belmopan. Etter det gjorde vi det samme i Haiti, Afghanistan, Kasakhstan, Kenya, Zambia og noen andre land.

Spørsmål: Da du startet opp, var det en mentor i livet eller karrieren som støttet deg?

Dekanen på universitetet mitt, Laura Haas, har alltid vært veldig positiv til arbeidet vi gjorde. Sruta Vootukuru, som sitter i styret mitt, har også vært en fantastisk mentor for meg. 

Et av de viktigste rådene mine mentorer har gitt meg, er at en ideell organisasjon også er en bedrift. Folk bryr seg om at du har et godt hjerte, men du må ha et solid fundament og solide mål. Det tok litt tid å forstå at jeg må drive Society of Women Coders som en bedrift.

Spørsmål: Hva slags innvirkning håper du Society of Women Coders vil ha på jenter innen teknologi?

Vi har eksistert i snart fem år nå. Alumnigruppen vår vokser. Vi tilbyr muligheter og arrangerer månedlige arrangementer for dem. Alumniarrangementene er online, slik at jenter fra forskjellige deler av verden kan møtes. De har det gøy og knytter vennskap. Det er et søsterskap av jenter som om 10 år vil være forskere, toppingeniører og ledere for selskaper. Håpet mitt er at de vil møtes og si: «Dette er noe som førte oss hit, og nå er det på tide at vi gir noe tilbake og skaper en arv.»