Yuko Nagakura – grunnlegger av World Coding Club & SHEQUALITY

Som ni år gammel lærte Yuko Nagakura å kode. Nå, i en alder av 17, har hun bygget opp to globale samfunn som inviterer flere jenter til teknologi og utfordrer ulikheten mellom kjønnene i bransjen. Yuko ble med Logitech MX for #WomenWhoMaster-serien for å snakke om sin lidenskap for koding, hvordan hun gir tilbake til jenter som er yngre enn henne, og hvordan det globale fellesskapet hennes utfordrer henne til å se annerledes på feminisme.

Spørsmål: Fortell litt om hvordan du vokste opp. Var du en typisk datanerd?

​​Jeg bor i Japan og er japaner, men fra jeg var omtrent 6-14 år bodde jeg i USA Oppveksten i USA ga meg mange muligheter barn i land som Japan kanskje ikke ville hatt. Det var noe av det som inspirerte meg til å gi tilbake.

Jeg har likt datamaskiner siden jeg var veldig, veldig ung. Jeg tryglet foreldrene mine om en datamaskin da jeg var åtte år gammel. De ga meg en til jul, og jeg ble umiddelbart forelsket. Da jeg var ni år begynte jeg å kode med en nettplattform kalt Scratch. Foreldrene mine har alltid vært støttende.

Spørsmål: Du startet World Coding Club, en studentorganisasjon som er opptatt av å tilby praktisk teknologiundervisning av høy kvalitet for unge mennesker ved å introdusere dem for informatikk og teknologisk entreprenørskap. Hvordan spilte din tidlige interesse for teknologi en rolle for grunnleggelsen av en ideell organisasjon?

I USA Jeg ble oppslukt av hackaton, kodekonkurranser og kodebegivenheter og -turneringer som gjorde at jeg fikk utviklet kodingsferdighetene og lidenskapene mine generelt.

Da jeg flyttet tilbake til Japan var det annerledes. Ideen om World Coding Club startet på skolen da en lærer kom inn for å undervise i koding en dag. Det var ikke gøy i det hele tatt!

Et år senere startet jeg World Coding Club sammen med en annen ungdomsskoleelev, som også flyttet fra USA til Japan. Det første vi gjorde var å organisere et hackathon for ungdomsskoleelever i Japan. Nå får vi påmeldinger fra hele verden. På vårt siste hackathon deltok elever fra mer enn 30 land.

Spørsmål: Hvordan veileder du yngre elever?

Å veilede yngre elever har vært det kuleste med det hele. Under hackathons kommuniserer vi direkte med elevene gjennom Discord og andre kommunikasjonsmedier. Det kan være direkte hjelp eller å gi dem et dytt som «hei, kanskje du kan ta prosjektet i denne retningen». Det har vært kult å få kontakt med elevene og hjelpe dem på den måten vi kan.

Spørsmål: Hadde du en mentor?

Ja. Hun hjalp meg ikke med koding, men da jeg var 13 år gammel lærte læreren min i engelsk litteratur meg om likestilling og feminisme i litteraturen. Hun var selv en frontfigur for feminisme. Timen med henne vekket interessen min for aktivisme. Og jeg tror at hun i så måte hjalp meg med å skape et samfunn som fremmer feminisme, for eksempel World Coding Club og SHEQUALITY.

Spørsmål: Hva er SHEQUALITY og hvorfor startet du det?

SHEQUALITY er en nettplattform der kvinnelige forfattere fra hele verden publiserer artikler om feminisme på en global skala. Vi har akkurat nådd milepælen med å publisere 100 artikler!

Det hele startet da jeg flyttet tilbake til Japan fra USA Her la jeg merke til alle disse forskjellene innen feminisme og likestilling – både gode og dårlige. Jeg var opptatt av disse forskjellene, og derfor startet jeg en journal om det jeg så.

Da jeg ble 15 år begynte jeg på en nettskole. Plutselig var klassekameratene mine fra forskjellige steder rundt om i verden. Vi måtte alle skrive presentasjoner av oss selv, og jeg skrev at en av mine interesser er feminisme. Noen få andre elever tok kontakt og sa at det var kult, noe som fikk meg til å tenke på at jeg kanskje kunne gjøre dagboken om til en faktisk plattform og invitere andre jenter til den. Det var da jeg startet SHEQUALITY. 

Det opprinnelige teamet var seks jenter fra forskjellige steder. Så sa andre jenter som leste artiklene at de ville være med også, så vi fortsatte å utvide teamet vårt. Nå har vi forfattere fra alle bebodde kontinenter.

Spørsmål: Det høres ut som du startet SHEQUALITY for å bidra til å endre verden, men har den endret deg?

I USA er feminisme én ting. Det er for alle. Selv menn kan være feminister, og det var det eneste perspektivet jeg hadde. Det var imidlertid en artikkel fra en jente i Costa Rica som fikk meg til å innse at mitt syn på feminisme egentlig bare gjelder min erfaring og regionene jeg har bodd i. Jeg innså at typen feminisme en bestemt region trenger, hvem som kan involveres og hva den forfekter, må være forskjellig avhengig av kultur.

Spørsmål: Hva skulle du ønske var mer vanlig innen realfag og informatikk i dag?

Jeg skulle ønske det ikke var behov for å gjøre det jeg gjør. Det finnes mange fantastiske frivillige organisasjoner og andre organisasjoner i verden som gjør det som trengs. I fremtiden håper jeg imidlertid at det er mindre behov for å være tydelig på at kvinner og unge jenter er velkomne innen teknologi.